The Thrill Of A Kill   (Filmgal): Noe nytt og spennende på vei. The Thrill Of A Kill er en ny norsk slasher av Lars-Erik Lie og Violence Productions, som i disse dager er i siste fase før DVD-release.   Skrevet: 31. august 2011 Tekst: DAN LARSEN / filmgal@live.no     The Thrill Of A Kill ble påbegynt waaaay back i 2007, hvilket i filmverdenen anses som en evighet. Seriøst -- folk ble født, ble gamle, hadde midtlivskriser og døde i løpet av den tiden det har tatt å lage denne filmen. Og det er en meget god grunn til dette: Det er nemlig en såkalt amatørfilm. En SKIKKELIG lavbudsjettsfilm om deilige damer som blir drept i skogen. Skoger er skumle. Kvister som knekker og ugler som glaner. Ja, det er skummelt. Greiner er ekle, for pokker. Det finnes i tillegg en rekke legender om monstre og mordere, og det gjør det bare enda mer skummelt. Og hvis man går seg vill i skogen og løper rundt uten å vite hvor man er - Uff, det er nifst! Og det å bli slått ned midt i skogen og bli frarøvet klærne sine, som jenta i denne filmen blir (mer om det senere i anmeldelsen), er creepy. Og hvis sånne ting ikke skremmer deg, har du ingen sjel.               Helt fra begynnelsen av fikk jeg følelsen av at dette skulle bli en kul film. Den innledes nemlig med at noen jenter blir drept over fortekstene! Kimsy (ei rocka jente med rødt hår og vill sovesveis) våkner opp etter et fælt mareritt om zombiedamer og en lubben fyr. Hun går og lager seg en kopp kaffe sammen med etpar hardcore Rosenborg-fans (som ikke burde satse på sangkarriere, he-he). Hun ene RBK-tilhengeren er søstera til Kimsy, og de er begge drittlei av at den strenge ryddefreak-mora maser på dem hele tiden. Typiske tenåringer altså. Kimsy får plutselig nok da mora marsjerer inn i stua og kjefter dem. De ser jo på kampen, for svarte! (he-he). Så hun gjør som tenåringer ofte pleier å gjøre; Hun roper ut at mamma er dum, og løper ut i sinne og furter. Hun tar seg så en spasertur i skogen for å koble av litt, og i likhet med folk flest som går ut i skogen alene i slashere, blir hun angrepet av… noe. Eller noen. Deretter blir hun slått bevisstløs og avkledd.   Når Kimsy kvikner til igjen finner hun klærne sine strødd rundt omkring i trærne (ekle greiner!!). Mystisk. Etter å ha spradet rundt i trusa i etpar minutter og sett litt forvirret ut, løper hun for livet gjennom skogen. Hun får øye på en fyr i kamuflasjedrakt, men hun hører også brøling. Hun reagerer med å se enda mer forvirret ut, og sier så de berømte ordene: "Hallooo? Er det noen der?". Og om ikke disse mystiske tingene var nok til å skremme henne i hjel, finner hun et lik!! Så. Hva eller hvem er morderen? Er det kamuflasje-fyren? Er det han hyggelige fotografen hun møtte tidligere? Er det en bjørn kanskje? Eller er det greinene i skogen som har gjort det? Eller kanskje det er zombie-damene fra drømmen hennes? Eller kanskje det er en kles-kritiker som ikke liker hette-genseren hennes? Eller kanskje det er den vesle gutten som stadig dukker opp i en rekke flashbacks fra 60-tallet? Han blir kalt for guttjævel og han blir tvunget til å gå på butikken og kjøpe øl til mora si, så det er jo ikke utenkelig at han har vokst opp til å bli en morder.               Se filmen selv og finn ut svarene. Du kommer ikke til å angre, tror jeg. For i etterkant av dette følger en blodig slakt av rollefigurene i filmen, som topper det meste jeg har sett innen amatørproduksjoner. Filmen er full av sånn derre typiske slasher-ting som vi alle elsker (eller hater, kommer an på filmen); Det er tenåringer i skogen, en eldre autoritær person (i dette tilfellet mora til Kimsy), oppfinnsomme drap, litt pupper, en naiv heltinne og irriterende karakterer som bestemmer seg for prøve å ta morderen på egenhånd uten å ringe politiet. Skuespilleryrket er en kunstform, og det er ikke alle som mestrer det i denne filmen. Okei, jeg er klar over at dette er en amatørfilm, og at man må senke kravene litt. Men det må jo være lov å nevne at det merkes at disse folkene er amatører, delvis takket være at flere av dem ser inn i kamera... Det er VELDIG UNDERHOLDENDE. Men de gjør så godt de kan, og det merkes at de gir alt og brenner for filmen. Resultatet er meget sjarmerende, og det gjør egentlig ikke noe om det er litt komisk til tider, for sånn er det jo som regel med rollefigurer i slashere uansett. De er en gjeng med raringer.   Jeg føler for å trekke frem Kimsy og søsteren hennes litt her nå. De blir spilt av Kirsten Jakobsen og Camilla Vestbø. De er tøffe, gotiske og sexy, og de spiller bra her, syntes jeg -- spesielt med tanke på at vi snakker amatører. Du føler skikkelig med dem, og som med de beste 'scream queens' innen skrekkfilm-sjangeren, håper du at de klarer seg (til tross for at de digger RBK, he-he). Arve Herman Tangen gjør også en god, minneverdig og modig (skal si han er glad i bikkjer!) prestasjon som skurk. Av og til ser jeg en god kvalitetsfilm på kino (ja, det er sant!) som får meg til å tenke på dype ting i livet. Og ved slike anledninger, setter jeg ofte spørsmålstegn ved filmsmaken min. Jeg liker B-filmer og skrekkfilmer -- men etter å ha sett det siste store på kino, slår følgende meg alltid i fleisen som en humørsvingning eller midtlivskrise: Hvorfor?! Hvorfor liker jeg skrekkfilmer så godt? Har jeg virkelig lyst til å se på at tenåringer blir stukket i hjel? Hvordan er det liksom gøy? Vel, disse krisene går som regel fort over og vips (!) så sitter jeg og ser på et nytt blodbad.               Jeg tror det er lurt å konfrontere seg selv med sånt innimellom, nesten som terapi. Denne filmen fungerte til en viss grad som terapi for meg, da den fikk meg til å innse at jeg finner like stor (om ikke mer) nytelse i å se en skrekkfilm av amatører som en overprodusert storfilm fra Hollywood. Skoger er som sagt ekle, og hvis det befinner seg en morder i skogen, er det kjempeskummelt. På det feltet bommer filmen litt. Den er ikke skummel. Selv om regissøren klarer å skape noen stemningsrike scener inni-mellom med tåke og ugler, er aldri dette en skummel film. Det merkes lang vei at det er en amatørfilm. Den kostet visstnok ca. 30,000 kroner, hvilket knapt dekker skolisse-utgiftene til Tom Cruise i en Hollywood-film. Så, hvis du skal se den og i det hele tatt finne noe nytelse, bør du ha det lave budsjettet i bakhodet når du setter den på. Når man setter på en film av dette kaliberet, en amatørfilm som har det gøy med blod og gore, må man stille inn frekvensene i hjernen litt annerledes enn hvis man ser på en storfilm. Sier seg selv egentlig.   Hvis ikke man forbereder seg litt, kommer man til å misforstå hele dritten. Man setter trossalt ikke på for eksempel Friday The 13th Del 8 og forventer seg noe i duren med Lawrence Of Arabia. The Thrill Of A Kill er veldig røff rundt kantene innimellom, og noen av scenene er ufrivillig morsomme. Men ikke misforstå, det er ikke dermed sagt at jeg ikke likte den hersens greia. For det gjorde jeg. Det er en dårlig B-film, men samtidig en av de kuleste filmene jeg har sett i år. Du merker at den har blitt lagd av skikkelig entusiaster, og Lars-Erik Lie lapper sammen noen fine minneverdige slasher-scener innimellom. Mest minneverdig for min del var nok scenen hvor en uheldig jente får tunga si skjært av. Og så har du en smertefull 'kniv vs. Penis'-scene som vil få deg til å bryne på nesa. Også verdt å nevne er den tåkete stemningen i flashback-scenene. Gode saker. Jeg tror ikke noen som ser denne filmen kommer til å mislike den. I hvert fall ikke hvis den sees på riktig måte, som hva den er; En lavbudsjetts splatter/slasher på amatørnivå.               Jeg likte The Thrill Of A Kill. Jeg puttet den inn i DVD-spilleren min av fri vilje, og jeg visste nøyaktig hva jeg hadde i vente; En lavbudsjettsfilm med pupper, blod, amatør-messige skuespillere og stemning som innimellom minner om en hjemmevideo. Men noe som jeg ikke hadde forventet var at filmen skulle klare å sjarmere meg såpass mye som den gjorde. Ikke at innholdet i filmen er så veldig sjarmerende akkurat. Brutal og rå er vel en bedre beskrivelse. Nei, det som sjarmerer meg her er først og fremst at den eksisterer, og at det finnes lidenskapelige filmskapere og skrekkfans der ute som punger ut av egen lomme og klipper, limer og mekker sammen sære filmer av dette kaliberet.Det er fantastisk at det finnes sånne filmskapere. Og jeg mener ikke bare standard fantastisk heller, men den type fantastisk som lyser i mørket. Den type fantastisk som fester seg så hardt på netthinnen at man begynner å blø neseblod. Den type fantastisk som... Okei, du skjønner tegninga.   Dette er den første langfilmen til Lars-Erik Lie og hans Violence Productions, etter en rekke kortfilmer. Resultatet er sjarmerende (og antageligvis inspirerende for andre entusiaster som drømmer om å lage film). Målet til Lie var visstnok å lage en skikkelig exploitation/undergrunnsfilm og en hyllest til den utskjelte skrekkfilm-sjangeren som han vokste opp med. Nå er målet nådd, bra jobba folkens, og det antas at filmen utgis på DVD i løpet av høsten. Wo-hooo! Jeg håper at de av dere som bestemmer dere for å se denne filmen, støtter Lie og betaler for filmen i stedet for å laste den ned et sted. Lie har lovet "Den BESTE og RÅESTE produksjonen til Violent Productions noensinne", og han kødder ikke. Den har ingredienser som nakenhet, rå vold, litervis med blod, syk/svart humor og ekstreme drapsscener. Den kan absolutt stemples som en dårlig B-film (hvilket er et stort kompliment på denne nettsiden), men The Thrill Of A Kill er også underholdende og oppfinnsom. Den er teit, den er gory… og det er den villeste amatørfilmen jeg har sett.       Karakter: